Over Daudens Kolde Mark

En vandrer, saa blek... saa frossen...

Ferdet gjenomm taakens dystre favn

Frykten gnag I hans veike kristne sinn

En villfaren sjel. aaaahh!

Som han led

Paa stier som leder mot trollets morke rike

Siger en taake saa grusom og grim

Over daudens kolde mark hansprang for sitt usle liv

Gjennom de morke trollskoger... naermere

Hvor veien ledet hen, viste han ei

Kaldere og morkere ble det jo lengere han dro

Kaldere... morkere

Morkemakten hersker naa over hans sjel

Fortapt... I trollets evige grep...