Bygda

E var 17 år den gongen, da e sto der på perrongen

Tenkte, "Aldri mer ska e tebake hit"

Det er for lite, e må ut, vil'kje ha en bygdegut

Ja, kor for fort kan nuggun få me inn til byen?

Tok me alle mine ting, lurde med pappa sin gin

E skulle aldri sjå tebake, ingenting e kjøm te å savne

E la att den gamle me

Hvertfall det e trudde da

Men det e ikkje visste va

Du kan ta jenta, jenta ut tå bygda

Lur me inn te byn, ja, så bli e nok sjarmert

Men denna jenta hugse kor ho kjøm fra

Kan ta me ut tå bygda, men bygda bli i me

Du kan ta jenta, jenta ut tå bygda

Lur me inn te byn, ja, så bli e nok sjarmert

Men denna jenta hugse kor ho kjøm fra

Kan ta me ut tå bygda, men bygda bli i me

Så fekk e endle møte Oslo

E forelska me så fort og tenkte, "Her i dessa gatun ska e bli"

Her fins alle muligheite

Fleire menn, du trøng'kje leite

Kor ha byen vorre i heile mitt liv?

Men så kom et vendepunkt

E va full, men e var tom

Kanskje heimlengselen tok me? Kanskje tankan vart for store?

Kor forsvant den gamle me? Ingen her kjenne meg att

Og det va da e skjønte at

Du kan ta jenta, jenta ut tå bygda

Lur me inn te byn, ja, så bli e nok sjarmert

Men denna jenta hugse kor ho kjøm fra

Kan ta me ut tå bygda, men bygda bli i me

E var 17 år den gongen, da e sto der på perrongen

Tenkte, "Aldri mer ska e tebake hit"

Plutsele va e 27, fell pladask for en bygdegut

Ja, kor fort kan nuggun få me heimatt dit?

Du kan ta jenta, jenta ut tå bygda

Lur me inn te byn, ja, så bli e nok sjarmert

Men denna jenta hugse kor ho kjøm fra

Kan ta me ut tå bygda, men bygda bli i me

Du kan ta jenta, jenta ut tå bygda

Lur me inn te byn, ja, så bli e nok sjarmert

Men denna jenta hugse kor ho kjøm fra

Kan ta me ut tå bygda

Men bygda bli i me

Ja, bygda bli i me