Dommedagsnatt

I morket lyste en ensom flamme

I kulda varmet ett ensomt bal

Fibul-thul vinteren

Viste ingen nade

For verken gud eller beist

Jorda skjalv med voldsomme rykk

Fra hulene kom frem

Udyr som engang la i lenker

I ost og i vest

I nord og i sor

Reiste seg horder og fiender

Hver einherjer la stille og ventet

Pa gull-hanens sang

Som om morgenen ville vekke alle

De som i slaget skulle do grusomt

Slaget som var sl*tten

Ragnarok

Denne natten var dommedagsnatten

Den siste natten de stolte guder

Og de faele beist

I dette liv sklle se

Morgenen var dommedag

Under en bleiksvart himmel

I sno og storm

Ventet de pa doden roligt og uten forakt

Man lever mest i sine siste timer

... skjebnen kan ikke ednres

Den ensomme flammen i morket

Og det ensomme balet

Sa mer liv i de siste timer

Enn verden har sett i all tid;

Nar doden venter er livet kjaerest

Natten blaser kaldere nar

Dagen aldri skal komme

Bortenfoir morket la solen's lik

Hun var forraedet av ulver

Vedsidenav blodde manen sitt siste blod

Vargens bitt satt sinne merker

Morket hersker, men ikke for alltid

Bortenfor morket venter

Dommedagen pa sin tid